Nå lå veien videre nordover mot Senja, Sommarøy og Tromsø helt uplanlagt foran oss. Så hva skulle vi gjøre?
Skulle vi se litt mer av Lofoten? Skulle vi reise fra Lofoten og hvilken vei skulle vi da ta?
Vi bestemte oss først for en liten kjøretur på yttersiden av Lofoten og se litt der, og hvis vi fant en fin plass skulle vi bli der ett døgn eller to. Det endte med å bli bare en kjøretur. Det var vanskelig å finne en fin plass til bobilen for natten. Det var veldig mye turister i Lofoten da vi var der og det virket som om det var bobiler i alle fasonger og varianter, biler, telt og folk overalt.
Så vi bestemte oss for at vi skulle reise videre etter at vi uansett hadde fått en fin sightseeing.
Vi trengte å få fylt litt gass og hadde funnet en plass vi kunne få fylt det på Sortland. Sortland ligger jo bare en liten svipp fra Lofoten og nordover som vi uansett skulle.
Gass ble det ikke. Gasstasjonen kun var åpen i arbeidstiden i ukedagene og vi var der lørdag ettermiddag.
Men, siden vi da først var på Sortland tenkte vi at vi like gjerne kunne finne en plass å overnatte der. Vi googlet litt og fant en fin fricampplass en liten kjøretur unna.
Et delmål denne ferien var Senja. Vi hadde tidligere diskutert litt hvilken vei vi skulle ta dit og landet på at vi skulle ta fergen fra Andenes på Andøya til Gryllefjord på Senja. Vi var på Andøya i fjor, men ble ikke så lenge der pga. mye vind. Så det passet bra at vi skulle tilbake i år.
Før vi kjørte videre mot Andøya neste morgen kikket vi litt på kartet. Når du ser på Google maps og zoomer litt inn oppdager du plutselig nye steder og veier. Vi gjør ofte det både før vi skal på tur og underveis på tur. Det gjorde vi nå også og da fant vi ut at vi ville kjøre til Nyksund. Nyksund ligger ikke akkurat på vei til Andøya, men en omvei gjør sjelden noe når vi er på bobiltur.
Nyksund er et tidligere fiskevær som ligger ligger nord på Langøya. Langøya er Norges tredje største øy og hele Bø kommune, og deler av Øksnes, Sortland og Hadsel kommuner ligger der.
Veien ut til Nyksund er asfaltert frem til Høydalen, men de resterende 9,2 km derfra og ut til Nyksund er en smal grusvei. Veien er ikke spesielt oversiktlig og ganske bratt ned på siden flere steder. Det er få møteplasser på store deler av veien og de er heller ikke så store de møteplassene som er. Med friskt mot og uvitenhet om kjøreforholdene la vi i vei. Et lite stykke var alt bare fryd og gammen. Nydelig natur og flott utsikt. Så plutselig rundt en sving dukket en stor turistbuss opp. Så da sto vi der i noen sekunder da og stirret på hverandre. Både sjåføren og bussen var større en oss, så da måtte vi rygge. Vi hadde heldigvis sett en plass å rygge inn på ikke så langt bak oss. Jeg måtte ut av bilen og dirigere Vidar bakover. Fjellet hang litt ut over veien så vi måtte passe på så vi heller ikke rygget inn i det. Vi fikk organisert oss inn på plassen og bussen kom seg forbi oss.
Ikke verken film eller bilde fra dette, hadde evig nok med å holde nervene i sjakk.
Nyksund viste seg å være en nydelig lite plass ut i havgapet.
Nyksund var på begynnelsen av 1900-tallet det nest største fiskeværet i Vesterålen. Nærheten til fiskefeltene utenfor Vesterålen gjorde stedet til et attraktivt fiskevær. Etter 2. verdenskrig ble nærheten til fiskefeltene mindre viktig, da ny teknologi i form av motorer og større båter ble tatt i bruk. Fiskeværet ble avfolket, og etter at de siste fastboende hadde fått fraflyttingstilskudd fra staten, var Nyksund omtrent helt fraflyttet rundt 1970. Nyksund ble en spøkelsesby. I 1980- og 90-årene kom tyske studenter til Nyksund, og skapte ny aktivitet på stedet. I dag har Nyksund noen få fastboende og tilbud gjennom hele året. Flere av de gamle bryggene i fiskeværet er i ferd med å bli restaurert.(Ref:Nyksund.no)
Vi ruslet rundt en tur og så oss rundt, før vi fant en koselig liten kafé og tok lunsjen vår der.
Så var det samme veien tilbake, men da uten å treffe noen vi måtte rygge for.
Langs veien dukket det opp en fin fiskeplass som måtte testes av Vidar.
Og jeg fikk besøk av en røyskatt mens jeg satt der ved vannet.
Det ble kvelden før vi endelig kom oss til Andøya. Vi parkerte på en fin plass på Nordmela med fin utsikt ut over havet.
Dagen etter forflyttet vi oss til Stave camping. Vi ville være ved en strand det ikke blåste så mye på. Vi skulle nemlig bruke SUP-brettet og Vidar ville fridykke litt.
Så da sto vi perfekt nede ved stranden på Stave camping.
Tidlig neste morgen kjørte vi til Andenes og tok fergen over til Gryllefjord.
Endelig skulle vi komme til Senja som vi hadde gledet oss til siden i fjor.
