Bare tre uker etter første tur til Krøderen dro vi tilbake.
Denne gangen skulle vi dit sammen med Lena, Kira og Roy, som skulle på årets første bobiltur.
Vidar og jeg reise avgårde torsdag ettermiddag, de andre kom tidlig fredag formiddag.
Været var grått og ikke var det spesielt varmt.
På Krøderen er det fine plasser nede ved vannet.
Det var mye mindre snø og isen på Krøderen hadde smeltet mye på tre uker.
Vi gjorde ikke mye da vi kom frem, annet enn å spise middag og få oss en liten tur i området.
I mens vi lå i senga og drakk morgenkaffen fredag morgen, fikk vi melding om at Lena og Roy var på vei. Så da var det bare å slurpe i seg kaffen og få stelt seg før de kom.
Været så lovende ut. Solskinn og nesten blå himmel.
Så det virket bra, tenkte vi, helt til vi gikk ut.
Det var altså så mye vind!!! Og det var så kaldt!!
Ikke kunne vi være inne sammen pga. koronaen så vi måtte bare få ordnet oss som best vi kunne ute. Markisene kunne vi bare glemme å ta ut, men vi fikk satt opp en liten levegg. Så kledde vi på oss alt vi hadde av klær og koset oss som best vi kunne.
Kira koser seg uansett. Til og med fått egen stol
Det ble egentlig en ganske masete og slitsom dag ute. Vi spiste middag ute,men maten blåste nesten av tallerken og alt var kaldt og utrivelig. Så vi tok tidlig kvelden i hver vår bobil.
Lørdag våknet vi med et håp om at vinden hadde løyet eller kom fra en annen kant, men neida. Ny dag og like mye vind, men solen skinte.
Ut på dagen tok vi oss en rusletur bortover en liten skogsvei. Roy, Kira og Vidar hadde utforsket veien tidligere på dagen og gått den helt til Noresund.
Lørdagsmiddagen inntok vi hver for oss inne i bobilen.
Vi orket ikke sitte i vinden og holde på maten en dag til.
Heldigvis løyet det utover lørdagskvelden og vi kunne kose oss ute under markisa.
Det ble en liten tur før vi dro hjemover på søndag.
Håper det blir en tur dit i sommer. Da kan jeg bruke SUP-brettet og vi kan padle litt kajakk.